Tadeusz Borowskis noveller fra konsentrasjonsleirene er en urovekkende skildring basert på hans egne opplevelser fra Auschwitz og Dachau. Med en knapt tilgjengelig, men brutal prosa tar Borowski leseren med inn i en verden der overlevelsesviljen trumfer medmenneskelighet. Han beskriver et skremmende landskap der fanger må spise, arbeide og sove bare noen meter fra der andre blir myrdet. I denne forvrengte virkeligheten reduseres forskjellene mellom mennesker til en ekstra skål suppe, et ekstra teppe, eller luksusen av et par sko med tykke såler. Når normalitet og unormalitet begynner å smelte sammen, blir leseren tvunget til å konfrontere de mest grunnleggende aspektene ved menneskelig eksistens. Utgitt i Polen etter andre verdenskrig, representerer disse fortellingene et mesterverk innen verdenslitteraturen.