Timaeus og Critias er en sokratisk dialog delt inn i to deler. Denne teksten er et svar på fortellingen om en ideell stat, som ble presentert av Sokrates. Dialogen åpner med Timaeus, som gir en teoretisk fremstilling av kosmos, inkludert en fascinerende beretning om universets skapelse, fra de tidligste øyeblikkene til menneskehetens inntog. Timaeus introduserer konseptet om en skapergud og spekulerer i hvordan den fysiske verden er oppbygd og sammensatt. Den andre delen, representert av Critias, omhandler opprinnelsen og undergangen til Atlantis, et gammelt, mektig og blomstrende imperium styrt av etterkommere av Poseidon, som til slutt forsvant under havets bølger.
