'Vis og Ramin' anses av forskere som en kilde til inspirasjon for 'Tristan og Isolde' og ble skrevet mellom 1050 og 1055. Verket regnes som den første episke persiske romantikken. Fortellingen sentreres rundt Vis, datteren til dronningen av Mah, som er lovet til Mobad, kongen av Marv. I et miljø preget av hoffintriger, svik og åpen konflikt, blir Vis eskortert til sin fremtidige ektemann av hans bror, Ramin - en impulsiv prins som ikke kan unngå å bli forelsket i Vis. Denne uventede kjærligheten truer både hans eget og hennes rikes skjebne. 'Vis og Ramin' er et mesterverk som utforsker psykologiske nyanser og har en tidløs tiltrekning.
