Det er på høy tid å vurdere verdien av et ubemerket liv, å lete etter en motgift mot kontinuerlig eksponering, og å reevaluere betydningen av å forbli usett, uoppdaget eller oversett i dagens samfunn. Kan usynlighet betraktes ikke bare som et tilfluktssted, men som en tilstand med sin egen mening og kraft? Impulsen til å unngå oppmerksomhet handler ikke bare om selvtilfreds isolasjon eller meningsløs konformitet, men om å bevare identitet, autonomi og stemme. I en tid preget av nettverksbygging og et bombardement av bilder, har tanken på å forsvinne aldri vært mer forlokkende. I dag blir vi konstant oppfordret, ja til og med formet, til å avdekke, dele og promotere oss selv. Presset om å være offentlig kommer ikke bare fra våre medmennesker, men fra enorme og allestedsnærværende teknologiselskaper som ønsker å tjene penger på mønstre i vår atferd. Med en livslang interesse for og observasjon av den naturlige verden, tar Busch fatt på sin egen ubehagelige følelse angående dette arrangementet, og hva hun oppfatter som et utbredt ønske om en mindre overvåket tilværelse.
