Foreldre har hørt uttrykket: «små mennesker - små problemer, store mennesker - større problemer». Da Kristina Kuzmicørte å skimte tegn på at hennes ellers solfylte og robuste tenåringssønn slet, var hun sikker på at noen enkle løsninger kunne rette opp i situasjonen. I månedene som fulgte oppdaget hun at problemene familien hennes sto overfor var mer nyanserte, kompliserte og gjennomgripende enn hun hadde forutsett. I tillegg gjorde forpliktelsene, ideene og de urealistiske standardene hun uten å ville det hadde tatt til seg fra foreldrekulturen og sosiale medier det nærmest umulig å be om hjelp, eller til og med å ta i bruk verktøyene hun var overbevist om ville hjelpe i en krise. I denne åpenhjertige og nyttige memoaren avk refuterer Kristina ti såkalte 'foreldresannheter' for å vise hva som faktisk hjalp familien hennes. Nå står Kristina og sønnen hennes sterkere enn noensinne etter å ha gjennomgått denne reisen, som appellerer til alle foreldre som har følt instinktet av å si 'jeg kan fikse dette' i situasjoner der kjærlighet og medfølelse for barnet står i sentrum.
