I denne gripende skildringen av urolighetene under den første store revolusjonen på 1900-tallet, den meksikanske revolusjonen i 1910, gir Azuela et innblikk i anarkiet og idealismen, de grunnleggende menneskelige følelsene samt motet og edelheten som finnes blant de enkle folket. En av de mest slående aspektene ved historien er fascinasjonen for opprør – den særegne kjærligheten til revolusjon bare for revolusjonens skyld, et trekk som har kjennetegnet de fleste sosiale omveltningene i det 20. århundre. "Los de Abajo" regnes som 'den eneste romanen om revolusjonen' og har siden våren 1925 blitt utgitt på flere språk i mer enn 27 utgaver. Azuela's skriving varierer fra dristig og maskulin til poetisk og dempet, men er alltid i perfekt harmoni med stemningen og karakteren i fortellingen.
