I Thomas Ligottis første nonfiction-bok, "The Conspiracy Against the Human Race", utforskes betydningen (eller meningsløsheten) av livet gjennom en skarp og tankevekkende argumentasjon. Ligotti argumenterer for at de virkelige skrekkene ikke finnes i vår egen fantasi, men snarere i det uhyggelige som ligger skjult bak livets overflate. Gjennom sitt arbeid innen filosofisk pessimisme og overnaturlig skrekk avdekker han en signaturmotif: noe ondt lurer i bakgrunnen, og forvandler vår verden til et mareritt. Selvfølgelig er hans fiksjoner kjent for å være blant de mest skremmende innen overnaturlig horror, men Ligottis debut innen nonfiction kan vise seg å være enda mer grusom. Med et blikk som trekker på filosofi, litteratur, nevrovitenskap og andre disipliner, utfordrer han leserne til å konfrontere den brutale sannheten av et liv fylt med meningsløshet, og påpeker at de som føler noe annet rett og slett lever en optimistisk illusjon. "The Conspiracy Against the Human Race" fungerer både som en veiledning til pessimismens tankegang og som en dyp refleksjon over menneskets eksistens.
