En spennende ny stemme fremfører et argument for en fargeblind tilnærming til politikk og kultur, og advarer om at den såkalte 'anti-rasistiske' bevegelsen ironisk nok fører oss mot en ny form for rasisme. Som en av de få svarte studentene i sitt filosofiprogram ved Columbia University for flere år siden, undret Coleman Hughes seg over hvorfor medstudentene hans virket mer pessimistiske angående tilstanden i de amerikanske raseforholdene enn hans egne besteforeldre, som hadde levd gjennom segregering. "The End of Race Politics" er kulminasjonen av hans langvarige søken etter svar. Reflektert, men dristig, er denne boken nødvendig lesning for alle som stiller spørsmål ved raseortodoksiene i vår tid. Hughes argumenterer for en tilbakevending til idealene som inspirerte den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen, og viser hvordan vårt avvik fra det fargeblinde idealet har innført en ny æra preget av frykt, paranoia og misnøye, kjennetegnet av strenge mellommenneskelige etikkregler, mislykkede bedrifters mangfolds- og inkluderingstiltak, samt skadelige rasebaserte politikk.
