I boken "Walden og Sivil ulydighet" gir Henry David Thoreau en dyptgående refleksjon over liv, politikk og samfunn gjennom to storslåtte skrifter. I 1845 flyttet Thoreau inn i en hytte han selv hadde bygd ved Walden Pond i Massachusetts. Han frigjorde seg fra de overfladiske båndene som han mente bundet menneskeheten, og høstet både fysiske og mentale goder fra naturens rike. I "Walden" deler han tankene om hvordan det å trekke seg tilbake fra menneskenes verden kan vekke det sovende jeg. Thoreau argumenterer for at man først må leve et slikt liv for virkelig å eksistere, og at det først er når man har oppnådd denne innsikten at man kan reise tilbake til samfunnet som en opplyst person. Disse enkle, men dype betraktningene, sammen med "Sivil ulydighet" – hans protest mot statens innblanding i borgerlige rettigheter – har inspirert mange til å omfavne hans filosofi om individualisme og kjærlighet til naturen. Mer enn 150 år senere er Thoreaus budskap mer aktuelt enn noen gang.
