Få begreper har skapt mer oppmerksomhet nylig innen vitenskap, humaniora og offentlig diskurs enn 'Antropocen', den foreslåtte epoken hvor menneskelig påvirkning blir tydelig i den litostratigrafiske registreringen. Boken 'Anthropocene Reading' undersøker de brede implikasjonene av dette konseptet for litterær historie og kritiske metoder. Gjennom dialog med geologer og geografer, gir dette verket en nytolkning av den kulturelle fortiden i lys av de antropogene endringene som har formet jordsystemet. Bidragsyterne analyserer en rekke litterære tekster, fra Shakespeares 'Stormen' til moderne dystopiske romaner og diktene til Emily Dickinson, for å belyse hvordan disse verkene medierer konvergensen av sosiale institusjoner, energiregimer og planetære systemer som er grunnleggende for livets reproduksjon. Boken fremhever den langvarige dialogen mellom fantasifulle litterære verk og jordvitenskapene, og viser hvordan forskere, romanforfattere og poeter representerer og bearbeider vår virkelighet.
