Boken 'Destroyed—Disappeared—Lost—Never Were' gir en grundig og innsiktsfull utforskning av utfordringene som kunsthistorikere står overfor når de skal skrive om verk som ikke kan oppfattes med sansene. Uten fysiske objekter må de strekke sine metoder til det ytterste, og til tider forbi det som er forsvarlig. Gjennom en koncis tilnærming tar denne boken opp problemene knyttet til studiet av middelalderske kunstverk, artefakter og monumenter som enten har forsvunnet, blitt ødelagt, eller kanskje aldri har eksistert. Bidragsyterne i dette verket står overfor den store utfordringen av det de ikke kan se, håndtere eller vite. Ved å knytte sammen historiene til objektene, antropologien av bilder og historiografien, søker de å forstå hvordan mennesker har tolket fortiden ved å undersøke objekter, bilder, og arkitektoniske og urbane rom. Gjennom disse tilnærmingene er det en dyp strøm av refleksjon over teoriene bak historisk analyse, og måtene fortiden er innskrevet i lag av bevis som bare kan avdekkes i dagens historiker. Boken er både original og teoretisk sofistikert, og gir et unikt perspektiv på hvordan vi kan navigere i det usynlige og det tapt.
