I boken 'Genesis and the Moses Story' av den sveitsiske bibelforskeren Konrad Schmid, presenteres en ny tilnærming til studiet av Pentateuk. I dette verket, som er en oversettelse av hans tidligere arbeid 'Erzväter und Exodus', argumenterer Schmid for at tradisjonene om forfedrene i Genesis og Moses-historien i Exodus representerer to konkurrerende perspektiver på Israels opprinnelse. Ifølge Schmid ble disse tradisjonene ikke samlet før i den tidlige persiske perioden, under innflytelse av den prestelige loven. Forfatteren deltar i den lange tradisjonen av europeisk forskning på den hebraiske bibelen, men tar avstand fra flere av hovedpunktene i Dokumenthypotesen. Schmid hevder at det pre-prestlige materialet i både tekstblokkene er litterært og teologisk så forskjellig at deres nåværende sammenkobling bedre kan tolkes som et resultat av en sekundær redaksjon, snarere enn som en tematisk variasjon som stammer fra J:s muntlige forhistorie. Han plasserer i tillegg Genesis–2 Kongebøker til den persiske perioden og anser det som et redaksjonelt verk som, i sin nåværende form, utgjør en viktig historisk kilde.
