I juni 1722 bosatte tre familier fra Mähren seg på eiendommen til grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf i Berthelsdorf, Sachsen. Denne bosetningen, kjent som Herrnhut, utviklet seg raskt til å bli episenteret for en transatlantisk religiøs bevegelse, som tiltrakk seg tusenvis av europeere, amerikanske indianere og slavede afrikanere: den moraviske kirken. I denne boken, skrevet av en av de ledende arkivistene i den moraviske kirken, undersøker Paul Peucker opprinnelsen til Herrnhut. Han hevder at Herrnhut var ment å være et filadelfiansk samfunn, som samlet 'sanne kristne' fra alle sekter. Selv om det var en separatistbevegelse, skjulte den sitt separatistiske preg bak en fasade av tilknytning til den lutherske kirke, samt bak en valgt historisk identitet, nemlig den fornyede enheten av brødre. Peuckers analyse, basert på hundrevis av dokumenter fra arkiv i Tyskland og USA, viser hvordan Herrnhut klarte å vokse og blomstre til tross for eksisterende forskrifter.
