I Første Mosebok fremstår Jakob som en dristig bedragere som lurer sine egne familiemedlemmer, inkludert faren Isaac, broren Esau og onkelen Laban. Samtidig blir Jakob presentert som den utvalgte av YHWH, fra hvem hele Israel stammer, og som folket er oppkalt etter. Denne dualiteten skaper en latent spenning i teksten: Jakob er både en uforferdet trickster og YHWHs utvalgte. Hvordan kan vi forstå denne spenningen? Forskere har lenge fokusert på implikasjonene for Jakobs karakter og karakterisering. Imidlertid reiser selve spørsmålet et teologisk tema. Jakobsyklusen (1 Mosebok 25–36) handler like mye, om ikke mer, om Gud som om Jakob, noe som ofte er fraværende i mange studier av Første Mosebok. Anderson argumenterer for tilstedeværelsen av det han kaller en teologi av bedrag i Jakobsyklusen: YHWH fungerer som en guddommelig trickster som både bruker og deltar i bedrag for å opprettholde sin plan.
