I en tid preget av raske og dype personlige forvandlinger i den vestlige kulturen, stiller Adam Ellwanger i sin bok "Metanoia" spørsmålet om hva som kreves for en genuin transformasjon. Gjennom en distinkt retorisk tilnærming analyserer han sammenhengen mellom det personlige og det offentlige i forhold til individers utvikling. Sentral i Ellwangers prosjekt er begrepet metanoia, som han utforsker fra sine røtter i klassisk tradisjon til dens tidlige kristne tolking som et begrep for religiøs konvertering. Metanoia, ifølge Ellwanger, innebærer en indre forandring som gir en mer genuin utgave av et individ, noe som også medfører en endring i karakter eller etos. Han anvender denne teorien på vår samtid og avdekker hvordan metanoia gir verdifull innsikt i moderne former for selvtransformasjon. Gjennom referanser til både antikke og middelalderske kilder, som Thucydides og Plato, gir Ellwanger leseren en dypere forståelse av konseptet og dets relevans i dagens samfunn.
