I dagens mangfoldige samfunn er museer de viktigste institusjonene innen det offentlige rom, der enkeltpersoner har mulighet til å både utvikle kritisk tenkning og feire fellesskap. I 'Museum Rhetoric' benyttes retorikk som verktøy for å utforske hvilken rolle disse samfunnsinstitusjonene spiller i etableringen og endringen av vår kulturarv og nasjonale identitet. Boken bygger på feltarbeid utført i over seksti museer i tjue-to land på seks kontinenter, og undersøker hvordan utstillingene i kulturarvsmuseer overbeviser besøkende om å forene sin egen identitet med den bredere samfunnsidentiteten, og hvordan denne identiteten endres som respons. Elizabeth Weiser ser nærmere på hva som driver lokalsamfunn, organisasjoner og nasjoner til å skape museumslokaler, samt hvordan museer fungerer som arenaer for både samfunnsengasjement og retorisk påvirkning. Ved å gå utover bare retoriske analyser av museer som 'minnesider', avdekker hun hvordan de bevisst navigerer mellom stil og innhold, intellekt og følelser, samt enhet og mangfold.
