I 1719 brøt en dødelig og svært smittsom sykdom ut i den keiserlige villaen i Potosí, en gang et blomstrende senter for sølvgruvedrift i det som i dag er Bolivia. Innen et år hadde denne patogene trusselen kostet livet til omtrent 22 000 mennesker, noe som utgjorde litt over en tredjedel av innbyggerne i byen. Ofrene falt om med feber, kroppslig ubehag, og blødninger fra nese og munn. De fleste døde innen få dager. Den store andinske pandemien fra 1717 til 1722 er antatt å være den mest ødeleggende sykdommen som har rammet Sør-Amerika siden den spanske erobringen. Boken "Pandemic in Potosí" presenterer den lengste kjente narrativet om denne glemte perioden, skrevet av den lokale historikeren Bartolomé Arzáns de Orsúa y Vela. I tillegg inkluderer verket kortere beretninger om sykdommens ødeleggelser i Cuzco, Arequipa og områdene rundt Lima. Den ble kjent som "Gran Peste" og var en avgjørende hendelse som Arzáns skildret, både fordi han selv opplevde den, og fordi den ble ansett å ha kosmisk betydning. Kris Lane oversetter og setter Arzáns' beretning i kontekst, som bringer oss nærmere forståelsen av denne historiske katastrofen.
