Hvordan kan vi oppleve ekte følelser når vi ser en film, leser en roman eller ser et teaterstykke, når vi vet at karakterene som fremkaller disse følelsene ikke eksisterer? Dette har vært et tankekors for filosofer i lang tid. I boken 'Paradoxes of Emotion and Fiction' undersøker Robert Yanal tidligere foreslåtte løsninger på dette fenomenet og presenterer en ny tilnærming. Problemet ble først formulert av Samuel Johnson, og Samuel Taylor Coleridge ga sitt mest kjente svar ved å oppfordre leserne til å engasjere seg i en 'villet suspensjon av vantro'. I nyere tid har filosofer argumentert for at vi handler irrasjonelt når vi opplever følelser knyttet til fiksjon, eller at våre følelser retter seg mot faktiske motpoler, eller at vi kun opplever det som en 'kvasi-følelse' i forbindelse med fiksjon, skapt av vårt lekende fantasi. Yanal vurderer kritisk alle disse foreslåtte løsningene og, idet han finner dem utilfredsstillende, tilbyr han et alternativ som gir en ny versjon av det som er blitt omtalt som 'tankens paradoks'.
