Enthymemet er et sentralt begrep innenfor retorisk teori og beskrives ofte som en forkortet syllogisme. Dette retoriske verktøyet undertrykker en premiss som publikum allerede er kjent med, og lar dermed publikum fylle ut den manglende informasjonen, noe som gjør argumentet mer overbevisende. I boken ‘The Enthymeme’ går James Fredal imidlertid imot denne tradisjonelle forståelsen. Han presenterer en ny tolkning av Aristoteles og de klassiske tekstene fra attisk retorikk. Fredal påviser at den vanlige lesningen av Aristoteles' enthymeme er feilaktig, og at Aristoteles selv forvrenger hva enthymemer er og hvordan de fungerer. Gjennom en grundig analyse av 'Rhetoric', 'Topics', og 'Analytics' finner Fredal ut at Aristoteles' enthymeme faktisk ikke er syllogistisk, og at den adskiller seg fra det enthymemet som ble brukt av attiske talere som Lysias og Isaeus. Fredal argumenterer for at det opprinnelige forståelsen og bruken av enthymemet er en fortellerteknikk, primært rettet mot rettslige fortellinger, og har som mål å få publikum til å gjøre en slutning om en narrativ.
