Boken "What It Feels Like" utforsker et underfortalt aspekt ved vår manglende evne til å avskaffe voldtekt i USA: måten vi kommuniserer om dette på. Gjennom bruk av affektiv og feministisk materialistisk tilnærming til retorikkritikk, analyserer Stephanie Larson hvordan diskurser om voldtekt og seksuelle overgrep benytter strategier for innholdslagring, som neglisjerer de følelsesmessige opplevelsene til ofrene og i siste instans forsinker større krav om rettferdighet. Larson undersøker debatter om pornografi fra 1980-tallet, informasjonsmateriell om lovgivning for å bekjempe vold mot kvinner, forensiske sett for seksuelle overgrep, offentlige fremføringer og #MeToo-bevegelsen. Boken avdekker hvordan språket vårt favoriserer mannlige perspektiver og, enda viktigere, hvordan det formes av maktsystemer som patriarkatet, hvit overhøyhet, ableisme og heteronormativitet. Larson stiller spørsmål ved hvordan disse systemene bidrar til å opprettholde mannlige forpliktelser til 'vitenskap' og 'hard bevis', og hun avdekker at amerikansk kultur generelt har en mistillit til kvinners vitnemål, som ofte stereotyperes som 'emosjonelt'.
