I "Dublinere" gir James Joyce en levende og realistisk skildring av livet og menneskene i Dublin tidlig på 1900-tallet. Byen er preget av den katolske kirkes makt og britisk overherredømme, noe som danner bakteppet for de menneskelige skjebnene han utforsker. Joyce tar leserne med på en reise gjennom livets mange aspekter, fra liv og død, til kjærlighet, fortrengning og menneskelig utnyttelse. Boken inneholder 15 noveller som hver tar for seg individuelle liv og kampen for anerkjennelse og menneskelighet. Åpningsnovellen "Søstrene" presenterer et gripende portrett av barndommens tro og skyld, mens avslutningsnovellen "De døde" fører leseren inn i Gabriel Conroys eksistensielle krise, der han konfronterer både sin egen og konens virkelighet. Joyce skaper en minneverdig rollebesetning av dublinere, der hver fortelling belyser universelle temaer som vil resonere med lesere langt utenfor Irland.
