Boken 'Peter Halley' av Robert Hobbs utforsker malekunsten som en simulering og hyperreality i den digitale tidsalderen. Gjennom 1980-tallet revitaliserte Peter Halley maleriet ved å trekke på innsikter fra sosiologi og science fiction. Med bruk av fluorescerende farger og Roll-A-Tex dekonstruerte han tidlig og midten av 1900-tallets transcendente geometriske abstraksjon og omformet den til abstrakte celler og fengsler, samtidig som han la til kanaler for å kunstnerisk få tilgang til ytre krefter. Halley har møtt mange av utfordringene som følger med informasjonsalderen og fransk poststrukturalisme, ved å plassere sitt maleri på grensen mellom analoge og digitale verdener. Robert Hobbs’ monografi analyserer Hallys geometriske og sterkt fargede kunstverk i lys av mulighetene som Internett gir, estetiske potensialer skapt av Photoshop, samt den tidsriktige relevansen av Michel Foucaults og Jean Baudrillards sosiologiske teorier. Videre adresserer boken de gåtene som både science fiction og fysikk presenterer, og gir en omfattende forståelse av Halley som en betydelig figur i samtidskunsten.
