Anton Bruckner er i dag ansett som den største symfonisten mellom Beethoven og Gustav Mahler, kjent for sin originalitet, dristighet og monumentale musikk. Til tross for sin betydning, ble Bruckner ofte undervurdert og kontroversiell i løpet av sitt liv. Hans personlighet har blitt preget av en rekke fordommer, hvor selv store kunstnere som Gustav Mahler har beskrevet ham som en «enkelt sjel – halvgeni, halvidiot». Denne boken tar sikte på å avkrefte denne myten. Forfatteren argumenterer for at det finnes en dyp sammenheng mellom Bruckners sakrale musikk og hans symfonier, sett fra flere perspektiver som biografiske data, kilder og påvirkninger, den kreative prosessen, musikalsk struktur, samt samtidige vitnemål og mottakelseshistorie. I tillegg vurderer boken viktige innspillinger og tolkningsmodeller av Bruckners verk, samt musikalske innovasjoner som preget hans komposisjoner.
