Denne avhandlingen innen religionsvitenskap utforsker den europeiske tradisjonen for astrologi fra dens orientalske opprinnelse til dagens samfunn. Målet er å gi innsikt i de mange mytologiske, filosofiske og teologiske idéene om kosmos, spesielt med inspirasjon fra platoniske og aristoteliske tanker, som astrologi gang på gang har reformulert og brakt videre gjennom tidene. Til tross for at astrologi synes å ha mistet sin troverdighet etter at den geosentriske verdensoppfatningen ble overvunnet av Copernicus og Kepler, argumenteres det her for at astrologi har klart å overleve endringene i verdensoppfatninger. Dette er fordi den utformer filosofiske og helhetlige resonnementer i forholdet mellom kosmos og menneske, hvor kosmos i en platonisk forstand forstås som et intelligent og vitalt organisme.
