Studien utforsker begrepet virtus som en moralsk verdi. Forfatteren hevder at det kun gjennom konseptuell analyse kan man få en tilstrekkelig illustrasjon av betydningen og verdien av virtus, og at filologi bør betraktes som en del av praktisk filosofi. Boken dekker romersk litteratur fra begynnelsen av til Livy. I den romerske republikanske tiden ble virtus ansett som en manns bidrag til samfunn og stat, med fokus på kollektivisme. Virtus ('mannlighet') ble oppfattet som mer reell enn de spesifikke og midlertidige representasjoner, det vil si individuelle mannlige borgere. På den annen side, som et eksistensialistisk verdi begrep, betegnet virtus på et relativt tidlig stadium en manns iboende eller ontologiske verdi, eller hans sanne jeg, uavhengig av verdslig suksess. Den endelige analysen viser at virtus ('dygd') er i samsvar med eller til og med synonymt med individualisme. Boken gir også et bidrag til kjønnsstudier fra en manns perspektiv.
