Denne monografien presenterer en oversettelsesfaglig tilnærming som beskriver leksikalske paralleller – ord som er like i skrivemåte og uttale, men som kan ha fullstendig eller delvis ulik betydning i to eller flere sammenlignbare språk. Forfatteren introduserer en unik metode for leksikalsk beskrivelse av disse språkvidt forskjellige enhetene, samt et nytt konseptuelt og terminologisk rammeverk for både teoretisk og leksikografisk forskning. Det praktiske resultatet av denne teoretiske oppbyggingen er utviklingen av en autoritativ forståelse av leksikalske paralleller.
