Denne boken undersøker tidlige kristne tekster om bønn, som gir en dyp innsikt i hvordan den kristne identiteten ble dannet i de tidlige menighetene. Fokuset ligger på de fire tidligste kjente avhandlingene om bønn i kristen historie, skrevet av Clement, Origen, Tertullian og Cyprian tidlig på 300-tallet. Både bønn og identitet har både individuelle og kollektive uttrykk, og teologiske avhandlinger avslører et samspill mellom disse fenomenene. Boken ser på den relasjonelle karakteren av kristen bønn: hvordan bønn etablerer et forhold mellom individet og Gud; hvordan andre sosiale relasjoner styrkes av bønn både direkte og indirekte; og hvordan enkeltkristne knytter seg til sitt eget jeg gjennom bønn.
