Boken "Robinson Crusoe and His Doubles" er en grundig analyse av den 18. århundres engelske robinsonaden, også kjent som øde øy- eller strandsitternarrativet. Den utforsker sjangerens forhistorie og avdekker den komplekse flerlagte semantikken i "Robinson Crusoe". Videre undersøker den hvordan boken innførte en ny måte å danne mening på, ved å kombinere konvensjoner fra reiseskildringer, provinsielle bøker og åndelige selvbiografier. Boken fungerer også som en sjangermodell for senere forfattere. Et annet sentralt tema er den påfølgende prosessen med forenkling av robinsonade, hvor religiøse betydninger gradvis ble eliminert, samtidig som de spennende eventyrene til protagonisten ble hevet frem, noe som førte til at sjangeren utviklet seg til en del av barnelitteraturen.
