I denne posthume boken analyserer Jill Anne Kowalik det patologiske sorgbegrepet i Tyskland på 1600- og 1700-tallet. De innledende kapitlene skisserer metodologiske forutsetninger og de teoretiske fundamentene for hennes tverrfaglige studie av mentalitet, samt gir en oversikt over teoriene og praksisene knyttet til trøst innen den vestlige tradisjonen. Kowalik sporer opprinnelsen til patologisk sorg tilbake til traumer knyttet til Trettiårskrigen, og hun analyserer sørgepraksiser gjennom begravelsespredikener for deres straffende teologiske innhold. Istedenfor å gi hjelp, førte disse praksisene faktisk til en forsterkning av tapets traume. Den andre delen av verket tar for seg arbeidet til tyske forfattere som Moritz, Nietzsche, Freud og Goethe, som alle gir en psykologisk skarp fremstilling av effektene av patologisk sorg.
