Denne studien undersøker en rekke selvrepresentasjoner fra 1800-tallet, med fokus på verkene til Goethe, Sand og Nietzsche. Den belyser måter som forvrenger den bekjennende og psykologiske tilnærmingen ved å redusere betydningen av selvet. Den teoretiske inspirasjonen hentes fra tenkere som Emmanuel Levinas, Hannah Arendt og Maurice Merleau-Ponty, som alle setter et sterkt fokus på individets nære tilknytning til en mangfoldig verden. Dette perspektivet fører oss inn på temaer og konsepter som 'deltakelse', 'opplevelse', 'fellesskap', 'det annerledes', 'kroppslighet', 'kollektivisme', 'offentlighet' og 'sosialitet'. "Vanishing Selves" viser ulike former for tilknytning til verden og identifiserer den etiske og eksistensielle potensialet i bekreftelsen av en kompleks og variert virkelighet.
