Høsten 1944 var Budapest en by preget av terror, spenning og konspirasjoner. Medlemmer av SS og det ungarske Pilkors-bevegelsen patruljerte gatene på jakt etter jøder og andre motstandere. De tyske og ungarske nazistene planla å utrydde det som var igjen av den store jødiske befolkningen i Nazi-okkupert Europa. I motsetning til dem var det et løst sammensatt nettverk av nøytrale diplomater, lavere kirkeaktivister og en skrøpelig, men voksende motstandsbevegelse. I en virvelvind av intriger var en lavmælt borgerkrig i ferd med å ta form mellom pro- og anti-nazistiske ungarere. Samtidig nærmet den sovjetiske hæren seg byen, og den største urbane kampen siden Stalingrad var i emning. Den samme sommeren ankom en ung svensk diplomat ved navn Raoul Wallenberg til den ungarske hovedstaden, og kastet seg inn i de dramatiske intrigene som raste under den tyske okkupasjonen. Wallenberg ble snart en viktig del av de nettverkene som jobbet desperat for å redde jødene i Budapest.
