Imperial Infrastructure and Spatial Resistance in Colonial Literature, 1880–1930

Mellom 1880 og 1930 bidro de omfattende infrastrukturelle utviklingene i det britiske imperiet til å integrere store deler av verden, ikke bare i sitt imperialistiske styre, men også i det kapitalistiske verdenssystemet. I løpet av denne perioden dokumenterte kolonial litteraturfiksjon denne enorme ekspansjonen og henviste gjentatte ganger til de imperiale infrastrukturene for å forstå de ulike koloniale landskapene hvor fortellingene utspilte seg. Fysiske manifestasjoner av imperiet er utbredt i denne litteraturen. Jernbaner og tog, telegraftråder og telegrammer, veier og broer, dampbåter og fraktruter, kanaler og andre former for vanning, kantoner, koloniale bungalower, samt ulike typer kolonial urban infrastruktur - alle disse infrastrukturelle linjene delte opp landskapet og formet den litterære beskrivelsen og produksjonen av kolonialt rom. Ved å utvikle en metodikk kalt 'infrastrukturell lesing', viser forfatteren hvordan fokuset på de infrastrukturelle nettverkene som strømmer gjennom kolonial fiksjon kan belyse dypere samfunnsstrukturer og relasjoner.