Boken 'Artistic Research Methodology' undersøker kunstnerisk forskning som en kontekstuelt bevisst og historisk prosess, som begynner og slutter med handlinger utført i kunstnerisk praksis. Forfatteren argumenterer for at kunstneriske forskere har tre sammenflettede oppgaver. Først må de utvikle og perfeksjonere sine egne kunstneriske ferdigheter, visjoner og konseptuell tenkning. Dette skjer gjennom utvikling av et vokabular som ikke bare omfatter det å lage kunst, men også det å skrive og snakke om kunst. For det andre er det viktig for en kunstnerisk forsker å bidra til akademia og de «usynlige collegiene» verden over ved å fremsette et argument i form av en avhandling eller fortelling; ved å gjøre dette, bidrar man til å bygge et fellesskap av kunstnerisk forskning og de kunnskapskildene som disse fellesskapene er avhengige av. For det tredje må man kommunisere med praktiserende kunstnere og det større publikum, og utføre det man kan kalle ‘publikumsutdanning’. Det er ingen måte å være en engasjert og dedikert partner i et fellesskap uten å ta stilling og bli involvert i relevante problemstillinger.
