Boken «Engaging Science Policy» plasserer seg innenfor utdanningspolitisk analyse og bidrar til sentrale debatter innen samfunnsvitenskapene, særlig med hensyn til vitenskapens natur, spenningen mellom kvalitative og kvantitative tilnærminger, post-grunnleggende muligheter og forbindelsen mellom forskning og politikk. Den befinner seg mellom «ettervirkningene av poststrukturalisme» og den «nye scientismen» som preger den neoliberale kvalitetskulturen. Boken tar til orde for en engasjert samfunnsvitenskap som tar hensyn til kompleksitet og den politiske verdien av å være mindre sikker. Den fremhever viktigheten av å anvende dekonstruering i møte med rot, usikkerhet og tvetydighet. Dette verket vil være en nyttig ressurs i kurs innen utdanning, feministisk politikkontroll og kvalitativ forskning på tvers av ulike disipliner.
