Høyere utdanning vil trolig berøre flertallet av befolkningen på et eller annet tidspunkt i løpet av det 21. århundre. I det forrige århundret var de viktigste drivkreftene bak utvidelsen av høyere utdanning overbevisningen om at utvidet tilgang fremmer sosial rettferdighet, samt at fremdrift innen kunnskap er en kritisk faktor for økonomisk suksess, både for enkeltindivider og samfunn. Imidlertid reiser den universelle tilgangen til høyere utdanning i raske økonomiske endringer mange spørsmål som tidligere forfattere har behandlet utilstrekkelig. Denne boken tar for seg om det er hensiktsmessig og uunngåelig at utdanningssystemene vokser seg så store og mangfoldige at den eneste realistiske måten å analysere dem på, er som aggregater av markedsaktige transaksjoner. De fleste av forfatterne er ikke fornøyde med denne konklusjonen, men de anerkjenner, fra ulike disiplinære perspektiver, at det ikke lenger er mulig å ta for gitt at høyere utdanning er iboende en offentlig god. Finnes det overbevisende alternativer?
