Denne redigerte boken undersøker UNESCOs bidrag til inkluderende utdanning de siste 20 årene. Den tar for seg de normative og tekniske lederrollene organisasjonen har hatt i samarbeid med både kolleger og konkurrenter innen utdanningsutvikling. Boken skildrer også den nåværende statusen til inkluderende utdanning i akademiske debatter, samt forskjellige kulturelle forståelser knyttet til temaet. Kapitlene gir en dypere forståelse av forholdet mellom inkluderende utdanning, utdanning for alle og spesialundervisning, med særlig fokus på hvordan funksjonshemming spiller en rolle i disse kontekstene. Boken avdekker at selv om termen inkluderende utdanning ofte relateres til personer med funksjonshemminger, finnes det også sammenhenger, eksempelvis i forskning om skoleutvikling i Storbritannia, hvor inkluderende utdanning anses som en tilnærming med et bredere fokus på målgruppen. Dette inkluderer den heterogene sammensetningen av lærere, som gjør at tilnærmingen til spesialundervisning kan utvides.
