Hva skjer med urfolkskultur og identitet når det ikke lenger er nødvendig – eller mulig – å være forankret i en fast kulturell setting? Betyr kulturell fordrivelse at urfolkstilknytning forsvinner? Hvordan oppleves og praktiseres det å være og bli urfolk (dvs. urfolksidentitet) langs translokale veier? I hvilken grad blir «nye» filosofier og politiske syn på urfolksidentifikasjon (indigenisme) utviklet i nye, translokale sammenhenger? Essayene i denne samlingen utforsker disse spørsmålene og utvikler våre forståelser av kosmopolitisme og transnasjonalisme, samt relaterte prosesser og erfaringer med sosial og kulturell globalisering. De viser at slike fenomener ikke nødvendigvis betyr slutten på måtene å være og bli urfolk på. Tvert imot, urfolksidentitetengasjeres på nye og bredere områder, finner alternative måter å bli etablert og projisert på, eller forsterker eldre metoder, samtidig som de strekker ut hånden til andre kulturer.
