I boken 'Major Theories of Media Effects' blir seks sentrale teorier om mediepåvirkning grundig analysert og evaluert for å gi en helhetlig forståelse av den nåværende kunnskapen innen mediefagets forskningsfelt. De seks teoriene som belyses er: kultivering, agenda-setting, framing, bruk og gratifikasjoner, sosial læring og tredjepersons effekt. Hver teori undersøkes detaljert gjennom fjorten analytiske dimensjoner, organisert i fire kategorier: hvordan teorien opprinnelig ble konseptualisert, dens grunnleggende komponenter, mønstre av empirisk testing av påstandene, samt utviklingen av teorien over tid. Teoriene blir deretter sammenlignet og kontrastert langs fem evalueringsdimensjoner (omfang, presisjon, heuristisk verdi, empirisk gyldighet og åpenhet), samt en oppsummerende evalueringsdimensjon som vurderer deres samlede nytteverdi for å generere kunnskap om mediepåvirkning. Innsiktene som fremkommer gjennom disse analysene brukes til å besvare spørsmål som: 'Hva er ...'
