Boken utforsker Michel Foucaults senere arbeid og hans (gjen)innsats i 'subjektivitets hermeneutikk', med fokus på hva dette innebærer for utdanning, pedagogikk og relaterte fagområder. Den stiller spørsmål ved hva og hvem som er subjektet for utdanning, samt hvilke former for selvkonstitusjon som finnes. Gjennom kapitler som undersøker Foucaults begrep 'selvets kultur', blir forholdet mellom sannhet (parrhesia eller ytringsfrihet) og subjektivitet avdekket, spesielt med tanke på litterære sjangre som selvbiografi og bekjennelse, samt de samtidige politiske formene for individualisering (regjeringsevne).
