Musikken til Francis Poulenc (1899-1963) kjennetegnes av en konstant vidd og sjarm, noe som ofte har resultert i at dens betydning har blitt undervurdert. Likevel er det nå en økende anerkjennelse av hans posisjon som komponist. Hans musikk er både enkel og direkte, uten å være verken rytmisk eller harmonisk nyskapende. Likevel var han en fremstående og oppfinnsom melodiker. I Ivrys biografi diskuteres Poulencs verk i lys av hans homofili, samt den fargerike bakgrunnen i Paris i første halvdel av 1900-tallet. Hans kjærlighetsforhold til arbeidermenn og hans bevissthet om sin rolle under den tyske okkupasjonen av Frankrike har vært noe tildekket. I denne friske og underholdende biografien benytter forfatteren nylig offentliggjorte dokumenter for å kaste nytt lys over både komponisten og mennesket, og gir et tredimensjonalt portrett av denne komplekse og til tider motstridende skikkelsen.
