I 1926, da Marcel Duchamp sendte Constantin Brancusis skulptur 'Bird in Space' til Edward Steichen, nektet tollmyndighetene i New York å akseptere det som et kunstverk og påla i stedet standardimporttoll for en produsert gjenstand. Dette utløste en rettslig strid som til slutt resulterte i at domstolene erklærte 'Bird in Space' som et kunstverk, og derfor unntatt fra tollen. Nesten åtti år senere ble besøkende på Simon Starlings utstilling i Casey Kaplan-galleriet i New York møtt med hans egen tolkning av 'Bird in Space' fra 2004: et to tonn tungt stykke stål fra Romania, Brancusis hjemland, som lente seg mot galleriveggen og ble holdt oppe av tre oppblåsbare puter. Den amerikanske regjeringen hadde nylig innført en ny importavgift på tyve prosent for utenlandsk metall, noe Starling unngikk ved å merke dette uendrede stykket europeisk stål som et kunstverk. Dens plattform av oppblåst luft tilførte ikke bare en ny, mer representativ dimensjon til verket, men belyste også de komplekse forholdene mellom kunst, toll og identitet.
