I boken 'Malchik v polosatoj pizhame' får vi se andre verdenskrigs grusomheter gjennom øynene til niåringen Bruno. Historien begynner i Berlin, hvor Bruno lever et beskyttet liv sammen med sin familie. Men da hans far får en ny jobb, må familien flytte til Polen, og Bruno blir tvunget til å forlate sine venner og det kjente hjemmet. Den nye boligen hans har en dyster utsikt mot en barakk, hvor mennesker med stripete pysjer bor bak piggtråden. Etter hvert oppdager Bruno en venn i Shmuel, en gutt på samme alder som han, som bor på den andre siden av gjerdet. Deres vennskap vokser, til tross for de uoverstigelige barrierene som skiller dem, både fysisk og symbolsk. Bruno, som regelrett forblir naiv for situasjonen rundt ham, gir Shmuel mat og undrer seg over hans tynne kropp, uten å forstå at han er en fange i en konsentrasjonsleir. Den naive tilnærmingen til konflikten i boken kan av og til virke langtfra realistisk. Når Bruno så bestemmer seg for å ta en skritt over til den andre siden av gjerdet, tar han en skjebnesvanger beslutning. Bokens gripende finale, som symboliserer den usynlige tråden av vennskapet mellom de to guttene, vil gnage i leseren lenge etter at siste side er lest.