Farao Seti I regjerte over Egypt i kun 11 år (1290-1279 f.Kr.), men hans styre utgjorde et betydelig vendepunkt for landets militære og økonomiske makt, samt for det kulturelle og religiøse livet. Seti ble født som sønn av en militæroffiser i Nord-Egypt, langt borte fra maktens senter i Memphis og Thebe. Da den siste kongen av den 18. dynastiet, Horemheb, døde uten en arving, ble Setis far utnevnt til konge. Han regjerte i bare to år før han døde av alderdom, noe som etterlot Seti som leder av en svekkende stormakt. Seti satte straks i gang gjenoppbyggingen av Egypt etter et århundre preget av dynastiske kamper og religiøse uroligheter. Han gjenopprettet Egypts makt gjennom en rekke militære kampanjer i Levanten, Libya og Nubia. I tillegg sendte han ekspedisjoner for å utvinne kobber og gull, samt for å hente stein i ørkenene, noe som la grunnlaget for et av de mest ambisiøse byggeprosjektene i den egyptiske historien. Hans handlinger gjorde det mulig for hans sønn, Ramses den Store, å regjere i relativ fred og stabilitet i 69 år, og byggingen av hans eget ettermæle.
