Phaedo er en av Platons mest kjente dialoger, og omhandler de eksistensielle spørsmålene rundt sjelens udødelighet og naturen av livet etter døden. Teksten er skrevet som en samtale mellom Sokrates og hans disipler, der de diskuterer filosofiske begreper som død, sjelens posisjon og erkjennelse. Hovedfokuset ligger på Sokrates' tanker i hans siste timer før henrettelsen, hvor han skildrer sitt syn på hvordan sjelen overlever kroppen. Gjennom dialogen fremstiller Platon dype, filosofiske argumenter som fortsatt er relevante i dag, og gir leseren en innføring i klassisk gresk filosofi. Phaedo er ikke bare en undersøkelse av døden som konsept, men også en utforskning av hvordan livet bør leves med tanke på sjelens evighet.
