Phil Ochs, kjent som 'Protestens Prins' på sekstitallet, var en betydelig figur innenfor musikk og aktivisme, med Bob Dylan som sin eneste reelle rival. Han representerte den archetypiske folkesanger fra Greenwich Village, og hans musikk gjenspeilte dyptgående samfunnsproblemer. Ochs var en konsekvent stemme mot Vietnamkrigen og kjempet for borgerrettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosial rettferdighet. Med sitt klare sangstemme og enestående melodiøreevner, kombinert med dyptpløyende tekster, skapte han låter som både var vakre og kraftfulle. Etter hvert som hans karriere utviklet seg, ble både hans musikk og lyrikk mer poetiske og sofistikerte, men han mistet aldri fokus på de viktige sakene han sto for. På slutten av sekstitallet engasjerte han seg med YIPPIES i protestene mot Vietnamkrigen. Imidlertid ble idealismen hans en del av hans tragedie; en idealist som ikke så verdien av å fortsette hvis han ikke kunne bidra til en bedre verden. Phil Ochs mistet all håp og falt inn i depresjon, en kamp som, sammen med hans alkoholmisbruk, førte til hans tragiske bortgang i 1976.
