Hawker Typhoon ble utviklet i henhold til spesifikasjonen F.18/37 fra Luftministeriet, som hadde som mål å utnytte den nyeste generasjonen motorer på 2000 hk og oppfylle de nyeste kravene til bevæpning. Dette betydde et betydelig løft, som krevde en større og mer avansert luftfartøystruktur enn det selskapet tidligere hadde med Hurricane-modellen. I mars 1938 startet arbeidet med de første to prototypene; én utstyrt med Napier Sabre-motoren, som snart fikk navnet 'Typhoon', og den andre med Rolls-Royce Vulture, senere kjent som 'Tornado'. Det var Tornadoen som først fløy, den 6. oktober 1939. Selv om Vulture-motoren ikke presenterte for mange problemer i Hawker-flyet, opplevde den alvorlige utfordringer knyttet til installasjonen i Avro Manchester bombeflyet, noe som førte til at prosjektet ble lagt ned ved utgangen av 1940. Med den tredje motoren (Bristol Centaurus) fra den nye generasjonen fortsatt ute av rekkevidde, hadde Luftministeriet lite annet valg enn å fokusere på Typhoon, som gjennomførte sin første flyvning den 24. februar 1940. Dette nye flyet markerte en viktig milepæl i utviklingen av militær luftfart.
