I løpet av 1860-årene opplevde vinmarkene i Frankrike en katastrofe som skulle endre vinproduksjonen for alltid. I Rhône-dalen, og senere rundt Bordeaux, begynte vinplantene å visne og dø under uforklarlige omstendigheter. Frykt spredte seg i hele landet, og botanisten Jules-Émile Planchon fra Montpellier ble utsendt for å undersøke fenomenet. Med forstørrelsesglass i hånd avdekket han at røttene til de syke vinplantene var dekket av mikroskopiske, gule insekter. Dette lille bladlusaget fikk navnet Phylloxera vastatrix - 'ødeleggeren av tørre blader'. Dets opprinnelse var ukjent, men det spredte seg med en hastighet som minnet om en invaderende hær. Mens de mest prestisjefylte vinmarkene i Frankrike ble utsatt for biologisk beleiring, vaklet verdens viktigste vinindustri på kanten av ødeleggelse. De store vinprodusentene kjempet mot bladlusen med kostbare insektmidler, mens fattige vinbønder oppga sine ødelagte vinmarker i fortvilelse. Innen noen få år hadde pestene spredd seg over hele landet.
