En dag i april, like etter klokka tre om ettermiddagen, krasjer Robert Maitlands bil over betongparapetet til en høyhastighetsmotorvei og ned på øya under, hvor han blir skadet og til slutt fanget. Hva som begynner som en nærmest latterlig situasjon, utvikler seg snart til et mareritt når Maitland - en grusomt moderne Robinson Crusoe - innser at, til tross for spor av andre innbyggere, har dette fortapte landskapet blitt et speilbilde av hans egen bevissthet. I jakten på den mørke ytre kanten av det hverdagslige vever Ballard sammen en intens, spekulativ allegori av privat katastrofe.
