I boken 'Missing Out: In Praise of the Unlived Life' utforsker den anerkjente psykoanalytikeren Adam Phillips den dype lengselen etter de livene vi tror vi burde ha levd. Vi eksisterer i to parallelle virkeligheter: det livet vi aktivt lever, og det livet vi føler vi burde ha hatt, eller muligens fortsatt kan oppleve. Til tross for våre beste intensjoner om å være til stede i øyeblikket, er det liv vi ikke lever en konstant følgesvenn som alltid er nærværende, en skygge som følger oss hvorhen vi går. Denne ulivede tilværelsen kan bli en narrativ tråd i våre liv, en elegi for uoppfylte behov og ofrede ønsker. Vi blir ofte hjemsøkt av myten om vårt eget potensial, om alt vi kunne vært eller gjort. Dette kan føre til en evig følelse av utilstrekkelighet. Men hva skjer dersom vi fjerner begrepet om feil fra ligningen? Med sin evne til å sette ord på vakre paradokser, foreslår Phillips at hvis vi aksepterer frustrasjon som en indikator på hva vi virkelig ønsker, kan tilfredsstillelse bli oppnåelig. Å lengte etter et liv uten frustrasjoner er å lengte etter et liv uten potensiale til vekst.
