I 'Strange Hotel' av Eimear McBride får vi følge en navnløs kvinne som befinner seg i eksil fra sin egen fortid, sine spøkelser og seg selv. Hun trer inn i et hotellrom hun har vært i før, men som nå, i tiden som har gått, har forblitt uendret, mens kvinnen selv har forandret seg. Fanget i et evig mellomrom av inn- og utsjekking, tar hun i bruk ulike hotellrom fra Avignon til Oslo, Auckland til Austin. Hvert rom er like anonymt som det forrige, men likevel skapt av hennes egne valg og regler. I møte med restene av sine reiser – fyrstikker, sigaretter, nøkler og vin fra romservice – forhandler hun med sine minner, med mennene hun iblant møter, med klisjeene som ofte rammer middelaldrende kvinner, og med de hun har mistet eller forlatt. Hva betyr det egentlig å vende hjem? Gjennom en presis beskrivelse av denne indre kampen, formidler McBrides verk en bitter humor og lengsel, og samtidig en dyp følelsesmessig kraft som fanger leseren fra første side.
